Besøk SSHFs kreftforskere på forskningstorget 

Kreftforskere ved Sørlandet sykehus deltar på forskningstorget i Arendal og Kristiansand. Tema er; Et godt liv etter gynekologisk kreftbehandling? Får du kreft så handler det ikke bare om at du skal overleve, men også at du skal leve med eventuelle senvirkninger av sykdommen og i noen tilfeller leve med kreftsykdommen.
 

Behandling for underlivskreft kan medføre fysiske og følelsesmessige plager. Mange sitter igjen med spørsmål etter behandlingen: Vil jeg føle meg som en fullverdig kvinne? Hva skjer om jeg brått kommer i overgangsalderen? Hva med samliv og sexliv? Kan jeg få barn? Fortsette i jobben? Trene? Kort sagt – hvordan blir hverdagen?

Sørlandet sykehus forsker for et godt liv etter gynekologisk kreftbehandling.

[alternativ tekst]

Overlege PhD Ingvild Vistad, Kvinneklinikken Sørlandets Sykehus, Kristiansand og overlege PhD Astrid Helene Liavaag, Gyn/føde avdelingen Sørlandets sykehus, Arendal samarbeider for at kvinnene i Agder skal få det bedre. Du treffer dem på forskningstorget i Kristiansand 22.september og i Arendal 29. september.

 

Overlege PhD Ingvild Vistad til venstre og overlege PhD Astrid Helene Liavaag til høyre på bildet.
Ingen fasitsvar på plager
Underlivskreft kan være så mangt og spenner fra skjedekreft til livmorhalskreft, livmorkreft,
eggstokkreft og egglederkreft. (Se figur).

 [alternativ tekst]

 

Bivirkninger
Det er spesielt bivirkninger og senvirkninger etter kreftbehandlingen, de to overlegene er opptatt av. Senvirkningene avhenger av hvilken type behandling kreftpasienten har vært gjennom. Få studier hadde kartlagt langtidseffekten av behandling av eggstokkreft og livmorhalskreft før Vistad og Liavaag tok sine doktorgrader på temaet.

De fant bl.a ut at eggstokkpasienter og livmorhalskreftpasienter har dårligere fysisk og psykisk helse enn kvinner ellers i befolkningen. Til tross for dette fant de at pasienter, selv de med tilbakefall, hadde gode overlevelsesstrategier. Helsepersonell med bevisst søkelys på slike senvirkninger kan derfor hjelpe kvinnene bedre. Det bør både spesialisthelsetjenesten og fastlegene bli flinkere til å ta tak i.

Seksualitet viktig
Liavaag og Vistad har vist i sine studier at både livmorhals- og eggstokkreftopererte har mindre seksuell glede og større seksuelle plager. De som er seksuelt aktive har likevel fantastiske partnere og kvinner som er seksuelt aktive har bedre selvrapportert helse enn de som ikke er seksuelt aktiv. Konklusjonen blir at det er viktig å sette i gang tiltak som bidrar til å opprettholde seksuell aktivitet og glede.

Fysiske plager
Mange sliter med fysiske plager. Plagene kan være forskjellige ut i fra om de skriver seg fra selve operasjonen, strålebehandlingen eller cellegiften. Dette er plager som kan være felles for alle typer underlivskreft. Selv om studiene har blitt gjort på kvinner som har gjennomgått livmorhalskreft og eggstokkreft ser de fellestrekk for alle typer underlivskreft. Mange underlivskreftpasienter må gjennom en omfattende operasjon i bekkenet, og dette er naturlig nok en vanlig årsak til plagene.

Noen kan få nedsatt tarmfunksjon av dette. Cellegift er en gift. Selv om den primært tar kreften, kan også andre organer bli påvirket av behandlingen. Forskning har nå ført til nye typer cellegift som er mer målrettet enn tidligere, og dermed gir mindre bivirkninger. Type cellegift, antall cellegiftkurer og hvor stor pause man kan ha mellom kurene avgjør bivirkningene. Når det gjelder strålebehandling, er senvirkningene påvirket av stråledosen og strålefeltet. De vanligste fysiske plagene etter strålebehandlning er diaré, vannlatningsplager, forkortet skjede og rygg- og hoftesmerter. For de fleste er disse plagene forbigående, men hos et fåtall kan de vedvare.

Psykiske og sosiale plager
En ting er de fysiske plagene. Det som ofte blir undervurdert er de psykiske og sosiale plagene mange kvinner med underlivskreft sliter med etter behandling. Usikkerheten man kan føle etter en så omfattende behandling, og det å ha en sykdom i et tabubelagt område er innvirkende her. Forskning viser at plagene kan variere fra søvnvansker til økt irritabilitet, dårlig hukommelse, redusert selvbilde, nedsatt seksuell lyst og depresjon. I tillegg vil enkelte slite med bekymringer knyttet til økonomi og avhengighet i forhold til andre omsorgspersoner. Noen vil oppleve at venner forsvinner, man kan føle usikkerhet i forhold til å innlede nye forhold og i bunn vil det kunne være en redsel for å få tilbakefall. Det er ikke noe fasitsvar på hvordan man skal takle dette.

Hvilke mestringsstrategier som vil hjelpe, varierer fra person til person. Det er imidlertid viktig å være klar over at også på det psykiske området er det hjelp å få fra helsetjenesten. Kvinnene skal kunne kreve at leger hjelper dem med dette, men samtidig må de selv bli flinkere til å se etter disse problemene og selv komme med forslag til tiltak.

Oppfølging
Et av de sentrale spørsmålene i oppfølgingen etter kreftbehandling er hva som skal til for å ta vare på kvinnens livskvalitet. Verdens helseorganisasjons definisjon av livskvalitet er: ”En tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosial velvære, og ikke bare fravær av sykdom.” Hvordan skal vi måle livskvalitet? Det er lurt at legen oppfordrer pasienten til å ta med en liste over spørsmål og bekymringer når de møtes i konsultasjonen.

Hvis legen ser at det er mye å ta tak, bør det settes opp en ny time ganske snart. Hovedspørsmålet vi har sett at en lege kan brukes er: - Hvordan har din helse vært den siste uken? I tillegg kan kvinnen selv krysse ut om hun har søvnproblemer, mistet matlysten, følt seg deprimert, har smerter og er kvalm, eller om det sosiale nettverket har endret seg. Svar på disse spørsmålene vil gi en god pekepinn på hvordan kvinnen har det. Dette er med på å se hele pasienten, og vi håper at våre råd vil være et viktig hjelpemiddel for de som skal følge opp underlivskreftpasientene.

Behandling finnes
Det finnes behandling mot mange av de vanligste fysiske senvirkningene. Det er derfor viktig at fastlegen henviser pasienter videre til spesialister dersom de mener at mer kunne vært
gjort.  Fysioterapeut kan gi god hjelp for lymfødem (opphopning av lymfevæske i bena etter behandling).

Spesialist på mage og tarmsykdommer kan kanskje hjelpe de som har problemer med senskader i tarm, og et opphold på en smerteklinikk kan være til hjelp for de med kroniske smerter. I noen tilfeller kan hyperbar oksygenbehandling prøves ved plager etter strålebehandling. Dette hjelper ikke bare de som har problem med diaré, men kan også av og til hjelpe de med bekkensmerter og blæreplager. Behandlingen går ut på at man sitter i et trykkammer og puster inn rent oksygen. Resultater viser at det er betydelig bedring hos 50 prosent, og at omtrent 2/3 opplever minimum moderat bedring.

Mestring og livskvalitet
Livskvalitet er også et spørsmål om trivsel. Aktivitet og kosthold er viktig, men også det å ha et sosialt nettverk og få mulighet til og uttrykke sine følelser er avgjørende for et godt liv. Humor, avslapping og avkobling fra det daglige er viktig for så vel friske som de som har eller har hatt kreft. Støtte og kjærlighet fra familie og venner og å finne på noe som er meningsfullt hjelper. Å dyrke hobbyer og aktiviteter er viktig og å gi seg tid til refleksjon og ettertanke. Kvinner bør likevel ikke være redd for å be om hjelp fra en spesialist hvis problemene er større enn de greier å gjøre noe med selv.

”For livet etter underlivskreftbehandling er for det meste som for alle dere andre”: sa en kvinne med eggstokkreft og siterte Olav H Hauge:
”Du spør om det er vondt eller godt å leva.
  Då svarer eg: JA!
  
[alternativ tekst] 

Kreftforeningen og Gynkreftforeningen er viktige aktører i oppfølging av underlivskreftpasienter og kan kontaktes ved ønske og behov for mer informasjon på nettet eller personlig.
• Kreftforeningen er en landsdekkende organisasjon for frivillig kreftarbeid i Norge. Virksomheten er basert på gaver og innsamlede midler, testamentariske gaver og tippemidler.
• Kreftforeningen er en av landets største bidragsytere til kreftforskning.
• I 2011 ga Kreftforeningen 185 millioner kroner til kreftforskning.
• En av tre blir rammet av kreft i løpet av livet.
• To av tre kreftrammede overlever sin kreftsykdom. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden. Dette viser at kreftforskning nytter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Publisert 10.09.2012 12:35 | Endret 10.09.2012 15:11 

 ‭(Skjult)‬ Publisert av enhet

 ‭(Skjult)‬ Handler om

2011©Sørlandet sykehus HF | Pb. 416, 4604 Kristiansand | Tlf: 03738 | Postmottak | Redaktør: Rune N. Jonassen
Besøksadresse: Eg, Kristiansand | Org.nr: 983 975 240