Gusa-modell for alle 

Barn og unge-sjef Dorthe Mackenzie i Gulborgsund kommune (t.v.), barnehageleder Susan Rasmussen og rektor Jabob Martinsen var i Haugesund for å informere om den danske kommunens erfaringer med Bedre Tværfaglig Indsats.

Et halvt år tok det å utvikle en egen plan. Ledet av en styringsgruppe med lederne fra sosialsektoren, skole- og barnhagesektoren, samt bruk av innleide konsulenter, tok barn og ungesjef Dorthe Mackenzie fatt på oppgaven om å lage en egen plan. Modellen fikk navnet Gusa – en forkortelse for Guldborgsund Samarabejdsmodell for sårbare børn og unge.
– Intensjonen med Gusa er å styrke den tverrfaglige innsatsen, dokumentere og strukturere innsatsen fra det tidspunktet den starter samt styrke koordineringen og skape sammenheng rundt det enkelte barn og barnets familie, sier Dorthe Mackenzie.

Utkantskommune. Gulborgsund kommune ligger på øyene Falster og Lolland – knappe 100 kilometer og en times kjøring sør for København og er etter Mackenzies begrep en typisk utkantskommune i Danmark. Kommunen har rundt 63.000 innbyggere, 32 barnehager og 14 skoler.
En av dem som nå er sterkt engasjert for Gusa, er rektor Jakob Martinsen ved Ellekildeskolen. Han leder en skole med 370 barn.
– Gusa-modellen gjør at vi tenker langt mer forebyggende. Nå får flere barn hurtigere og mer kvalifisert hjelp. Målet vårt er at vi setter barna som det viktigste – ikke strukturene, sier Martinsen og fortsetter:

Hadde branninstrukser. – Vi hadde en instruks på hvordan vi skulle oppføre oss  i tilfelle brann. Men vi hadde ingen retningslinjer for hvordan man skulle opptre overfor barn som faller litt utenfor. Kommer det en lærer til meg med en bekymring for en elev, ber jeg læreren om å snakke med sine kolleger om bekymringen. Så kan han eller hun komme tilbake og vi bruker et observasjonsskjema. Læreren skal ikke lenger spekulere i hva som kan være årsakene. I observasjonsskjemaet skriver man det man konkret ser og observerer. Da blir det ikke så mye synsing fra den enkelte lærer, sier Martinsen.
Gusa-modellen har gjort at lærerne oftere drøfter problemstillinger knyttet rundt sårbare barn på sine teammøter.

Virkemidler. Observasjonsskjema er et av virkemidlene Gusa-modellen legger opp til. Man har lagt opp til fire nivåer i hver enkelt sak og det er også strukturert hvordan man skal opptre – noe som også ligger i den sentrale BTI-modellen. (Se bilde av de fire nivåene her)



Modellen bygger rundt prinsippet om en stafett. Man skal ha en person som holder stafettpinnen og som ikke leverer den fra seg før man er sikker på at nestemann tar dette videre.
Den som har stafettpinnen skal sikre overblikk og koordinering. Han/hun skal innkalle og stå for møteledelsen på et koordineringsmøte. Han/hun skal opprette, oppdatere og oppbevare den såkalte stafettloggen. Videre skal man sikre at foreldre og andre involverte er informert og involvert i det som skjer. Man er ikke ansvarlig for at arbeidet blir gjort – det ansvaret er på den enkelte aktør i koordineringsgruppa.

Elektroniske utfordringer. Gulborgsund kommune har løst utfordringen med å ha en elektronisk stafettlogg. Den konkrete utfordringen kommer også norske kommuner til å møte – og Helsedirektoratet ble av representanter fra Haugesund kommune gjort oppmerksomme på denne problemstillingen.

Er det så bare suksesshistorier fra Gulborgsund kommune? Nei, Dorthe Mackenzie trekker frem noen faktorer som trekker ned.
- Alle har det travelt hver på sin plass – og det kan gå ut over samarbeidet. Videre er de tekniske løsningene rundt ordningen med stafettloggen noe komplisert for dem som ikke bruker dette systemet daglig. Så må vi også innse at Gusa ikke er like viktig for alle – for eksempel tannlegene i kommunen. De behandler 15-20 barn per dag og ikke anledning til å være med på koordineringsmøter, sier Mackenzie.

Dorthe Mackenzie er stolt over hva man har fått til i Gulborgsund kommune når det gjelder arbeidet med barn i sårbare familier.

Men hun vil mer enn gjerne snakke om suksessfaktorene. For Gusa-modellen har skapt langt mer positiv innstilling overfor andres faglighet. Den har skapt gode relasjoner hjelperne imellom og den har skapt en mer positiv innstilling til barna og deres familier.
– Vi ser et mer tverrgående overblikk over innsatsen. Dette gjelder også for foreldrene. Vi har fått et felles språk. Og jo mer vi kjenner hverandre, jo bedre kan vi behandle, sier hun.

Vil du vite mer om Gusa-modellen? Sjekk her:
http://www.guldborgsund.dk/da/Borger/Boern_og_unge/GUSA.aspx